Du er her: Hjem > Båtsfjord menighet > Artikkel

Hva vil det si å være fadder ved dåp i Den norske kirke?

En tillitserklæring

Når et barn skal døpes, velger foreldrene fadder.  De fleste foreldre er nøye med hvem de velger.  De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste.  Derfor er det en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder. 

Fadderens oppgave

En fadder påtar ser en ansvarsfull oppgave. Fadderen skalfor det første være vitne om at barnet er døpt med ne kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be.  Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd.  I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”. 

Barnets oppvekst

En fadder påtar seg et langtidsoppdrag.  Fadderen skal følge barnet gjennom oppveksten, og vise det kjærlighet og omtanke.  Fadderansvaret kan for eksempel følges opp ved å gi barnet en barnebibel, besøke barnet eller sende det en hilsen til dåpsdagen, oppmuntre foreldrene til å ta barnet med på familiegudstjenester og søndagsskole eller ved å tilby seg å ta barnet med på gudstjeneste selv. 

Fadder-fakta

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to,- høyst 6 faddere. Fadderne må ha fylt 15 år.  Som faddere

kan bare velges personer som er medlem av Den norske kirke, eller andre kristne som ikke forkaster barnedåpen. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvaret for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene.  Fadderne blir innført i kirkeboka. 

Hva en fadder ikke er

Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør.  Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig.  Selve fadderansvaret dreier seg m barnets trosopplæring, ikke om andre forhold. 

 

HVA SKJER VED EN BARNEDÅP I GUDSTJENESTEN ?

Før gudstjenesten begynner, tar foreldre og faddere plass i kirke – bortsett fra den som skal bære barnet.  
Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet. 

Dåpsfølget kan føres inn i kirken av klokkeren, kirketjeneren eller en annen representant for menigheten. Vedkommende kan bære dåpskannen og sette den i døpefoten. 

Dåpsfølget tar plass etter stedets skikk ( avklares med prest i den forutgående dåpssamtalen). 

Mens barnet bæres inn, blir det fremført egnet instrumental-eller vokalmusikk. 

Dåpsluen kan tas av før barnet bæres fram til døpefonten. 

Ved dåpshandlingen nevnes bare barnets fornavn (uten slektsnavn) men det fulle navn tas med i kunngjøringene i gudstjenesten. 

DÅP AV VOKSNE

Før dåp av voksne skal presten prøve dåpskandidatens kristne kunnskap og holdning og sørge for at vedkommende får den undervisning og åndelige veiledning som måtte være nødvendig for å bli døpt. 

Den som døpes (dåpskandidaten) skal ha minst 2, høyst 6 faddere, de må ha fylt 15 år. Foreldrene kan ikke være faddere.  Minst 2 av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.   

Dåp forrettes helst i søndagens høymesse, slik at den døpte kan ta del i nattverden, men kan også fine sted i egen dåpsgudstjeneste. 

Unge som ønsker å bli døpt i løpet av konfirmasjonstiden, bør vanligvis døpes etter ordningen Dåp av voksne. Dersom de ikke har nådd den religiøse myndighetsalder, anses innmelding til konfirmasjon også å omfatte tillatelse fra foreldrene eller den som har foreldremyndigheten, til at vedkommende døpes. 

Ved dåp av voksne og barn i samme gudstjeneste legges ordningen Dåp av voksne til grunn, med de tilpasninger som er nødvendig.