I 2015 og 2016 hadde flere EU-land tiltalelse til å fange snøkrabbe rundt Svalbard, noe som førte til at en rekke fiskere og skip strømmet til Båtsfjord Havn. I ettertid har Dagbladet avdekket at flere av fiskerne har jobbet under svært dårlige arbeidsvilkår, og at de skal ha hatt ulovlige arbeidskontrakter. På kommentarplass skriver Dagbladet at artikkelserien går «hardt ut mot norske myndigheters manglende engasjement og innsats for å rydde opp i en næring som ser ut til å bli infisert av rovdrift på mennesker.»

Legger ned

Mens aktiviteten i næringslivet og lokalsamfunnet i Båtsfjord blomstrer og legger til rette for stor verdiskapning for samfunnet Norge, går myndighetene i motsatt retning ved å sentralisere statlige tjenester.  Samtidig som aktiviteten av utenlandske anløp vokste la tollvesenet og sjøfartsdirektoratet ned sine kontorer i Båtsfjord.   Politiet er redusert til et minimum, og i 2019 forsvinner skatte- og passkontoret. Hva er logikken med å redusere kontrollmulighetene der de trenges mest og der verdiskapningen skjer?
I Dagbladets artikkelserie blir Båtsfjord beskrevet som «piratlandsby» og Båtsfjord Havn som «pirathavna». Det etterlatte inntrykket er en kommune og havn ute av kontroll, hvor ulovligheter får herje fritt så lenge man tjener penger. Rene ville vesten. 
Jeg er takknemlig for at Dagbladet forfølger negative forhold knyttet til utøvelse av fiske, samt potensielle ulovligheter i Båtsfjord. Jeg er like sjokkert som alle andre over det som er kommet frem. Det har imidlertid oppstått to utfordringer. Det er graverende både at det er media og ikke myndighetene som avdekker og forfølger eventuell kriminalitet, og at avisen gir svært feilaktig inntrykk av utviklingen i næringslivet og lokalsamfunnet i Båtsfjord. 

Blomstrende næringsliv

Over mange år har Båtsfjord Havn lagt sten på sten for å øke næringsaktiviteten i kommunen. Havna er bygget ut med over 2 km offentlig kailinje, et stort mudringsprosjekt er gjennomført til over 100 millioner hvor kai dybden er fra 9,3 m og dypere.  Det har vokst frem et stort mangfold av lokale/private servicetilbud for Norsk og Internasjonal flåte i Barentshavet.
Det siste Båtsfjord havn har investert i, er et landstrøms anlegg til 32 millioner kroner.  Dette anlegget gjør det mulig å levere strøm til 44 store fartøy samtidig på 5 offentlige kaier.  Dette for å redusere utslipp fra skip ved kai.
Gjennom god omstillingsevne og godt samarbeid har Båtsfjord utviklet en helt ny næring som gir arbeidsplasser og optimisme. Dette må til for å imøtekomme en rivende utvikling innenfor en av fremtidens viktigste næringer, sjømatnæringen.

Stor aktivitet med samlet anløpsmengde på over 10.000 fartøy hvorav nesten 2000 fartøy over 50 meter medfører selvsagt stor miljøbelastning og arbeidet med målrettede miljøtiltak medførte at Båtsfjord fikk andre plass for årets miljøtiltak i nasjonal kåring i 2018.

Også innenfor tradisjonell fiskerinæring skjer det mye i Båtsfjord, da de etablerte foredlingsbedriftene bygger nytt og mange nye fiskefartøy kommer til.

For å imøtekomme den positive utviklingen har kommunen gjennom Båtsfjord Havn etablert over 150.000 m2 nye næringsarealer som allerede er for lite i forhold til dagens behov for utbygging av næring.

Båtsfjord greier å levere et totalt tilbud til fiskerinæringen der alle tjenestene blir levert på en profesjonell og effektiv måte.

Økt industriaktivitet krever mer kontroll - ikke mindre. Vi må tenke fremover og ikke bakover. La oss få tilbake Sjøfartsdirektoratet og tollvesenet mens vi beholder skattekontoret og øker politiets tilstedeværelse. 

Geir Knutsen
Ordfører, Båtsfjord kommune