Undertegnede skal føre dette arbeidet i "pennen", og i den forbindelse er det ønskelig med tilbakemelding fra Båtsfjord`s befolkning,

slik at ikke dette blir en enkeltmannssak!

 

Les også:

Kulturminneplan i Kommunen. Kick-start for KIK ( PDF )

Kultutminne Momenter ( PDF )

 

Med Hilsen

Båtsfjord Museum- og Historielag

 

Torbjørn Tangen

 

 

KIK

Hvorfor kulturminneplan i kommune?

Riksantikvaren har startet Prosjektet Kulturminner i kommunene på bakgrunn av Nasjonale mål «2.1: Tapet av verneverdige kulturminne skal minimerast.» .
Alle kommuner i Norge inviteres inn i prosjektet og kan få støtte til arbeidet med å lage en kulturminneplan.

Begrepet kulturarv brukes ofte for å beskrive både den materielle og den immaterielle kulturarven fra tidligere tider og omfatter i tillegg til faste kulturminner i det fysiske miljøet, også muntlige tradisjoner, skikker, ritualer og ferdigheter knyttet til tradisjonelle håndverk.

Kulturminneplan i kommune har som mål å få bedre oversikt over de viktigste kulturminnene og sikre kulturarven som en kilde til kunnskap, opplevelse, bolyst og verdiskaping. Landskap, kulturmiljø og kulturminner kan også være en ressurs for en god lokalsamfunns- og næringsutvikling. Slike verdier bidrar til å utvikle attraktive lokalsamfunn og reisemål.
Som planmyndighet er kommunen den største forvalteren av disse verdiene. Det er viktig at kommunen har fokus på kulturminner og en plan er et viktig verktøy til bruk i forvaltningen.
For framtiden vil det være viktig at et kulturminne er definert i en plan for å kunne utløse midler til istandsetting, skjøtsel med mere. En plan vil også gi økt oppmerksomhet og mer kunnskap om kulturminner.

 

Helhetlig planlegging og kulturminner (plan- og bygningsloven)
Kulturminner kan henges på mange av punktene i PBL, for eksempel:

• § 1-1.Lovens formål

– Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

– Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

• § 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven

Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov:

a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses

b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer

c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv

d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling

e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet

f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

g) ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport

h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.


Riksantikvarens målsetting er at 90% av kommunene skal ha satt i gang arbeidet med kulturminneplan eller fått vedtatt plan innen 2020.
https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Kulturminne-i-kommunen-KIK

 

Hvordan kommer vi så dit?

Prosjektet er rullet ut til fylkeskommunene som ved sin samfunnsrolle skal være en positiv pådriver og støttespiller for kommunen.

I distriktene er det ofte nødvendig å hindre forfall og gjengroing, og det kan være en utfordring å ta hensyn til kulturarven i mer bebygde områder som er under utvikling og endring. Arealendringer kan gjøre det utfordrende å sikre disse verdiene.
Den enkelte kommune sammen med sine innbyggere er de som kjenner best til hvilke kulturminner som skal fortelle historien videre.

Planen må ha en eller annen form for politisk bestilling.

Ta stilling til hvilken type plan som skal lages. Det er viktig at planen blir en del av planstrategien i kommunen.

Alternativer:

PBL gir flere alternativer og kommunen må velge den som er mest hensiktsmessig for egen kommune.

  • Tema i kommuneplanen Full prosess
    Kommuneplanens samfunnsdel skal samordne sektorenes planer. Kulturminnepolitikk kan nedfelles som et eget kapittel med mål og strategier, og kan knyttes til samfunnsdelens arealstrategi og koples opp mot andre mål innenfor for eksempel reiseliv, næringsutvikling, folkehelse og friluftsliv.
    Kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel som skal oppdateres årlig i forbindelse med kommunens økonomiplan.
    Arealdelen
    I tillegg til alle fredete kulturminner bør de øvrige kulturminnene som kommunene prioriterer avsettes med hensynssoner i arealdelen. Kommunen kan lage generelle bestemmelser til de prioriterte kulturminnene.
  • Kommunedelplan for kulturminner Full prosess
    Egen kommunedelplan utarbeidet etter plan- og bygningslovens regler. Gjennom arbeidet med planen velger kommunen ut verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt prioriterer virkemidler og tiltak for disse.
    Planen skal ha en handlingsdel med tiltak som revideres årlig og koples til kommunens økonomiplan (jf. plan- og bygningsloven § 11.2).
  • Temaplan Mindre prosess
    En kulturminneplan kan også vedtas som en temaplan uten å følge alle saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven, for eksempel kravet til planprogram. Medvirkning og politisk forankring av arbeidet er likevel viktig.
     

Forankring av planen gir eierskap:

  • Politisk -gjennom vedtak og uttalelser
  • Administrativt i kommunen –legg planen til grunn i saksbehandling
  • For befolkningen –gir forutsigbarhet for næringsaktører og andre

 

Medvirkningsaspektet

  • Varsel om oppstart/planprogram

– Beskrive (en «kokebok») gjennomføring av planprosessen

– Kunnskap som skal legges til grunn

– Medvirkningsprosesser

  • Tilgjengelig for folk flest (pedagogikk)

– Nettsider

– Folkemøter

– Media

  • Når og hvordan komme med innspill i planprosessen?

– Milepæler

– Høringer

Lokale ressurser:
Private aktører som historielag og andre interesserte
Museum har god kunnskap om hva som finnes av minner i aktuell kommune

Fylkeskommunen kan stille med arkeologer og andre fagpersoner om det er behov.

 

Hva bør vi tenke gjennom?

 

En god kulturminneplan:

  • Bør være godt planlagt med forankring i lokalmiljø. Kort sagt faglig, folkelig, forutsigbar og fleksibel.
  • Kommunen definerer selv innholdet i egne kulturminneplaner og hvilke minner som
    skal inngå.
  • Kulturminner bør være en del av det helhetlige kommunale plansystemet, ikke et tema/plan «på siden» som intervenerer/er i konflikt med arealplanleggingen.
  • Kommunen skal ikke utarbeide temaplaner den egentlig mener ikke er nødvendig