Vårt kjære Båtsfjord er på norgestoppen når det gjelder mangfold av nasjonaliteter. Det er en berikelse for vårt lokalsamfunn og noe vi skal være stolte over. Vi har bruk for dere alle sammen for at Båtsfjord skal fungere best mulig. Om vi kommer fra Litauen, Polen, Latvia, Bulgaria, Sverige, Island, Færøyene, Finland, Danmark, Thailand, Syria, Sri Lanka, Eritrea, Ukraina, Russland, Storbritannia, Norge eller Bergen, så er vi like fullt båtsfjordinger alle sammen. I dag skal vi feire Norges nasjonaldag i lag.

Båtsfjord har alltid vært avhengig av mennesker fra andre land for å få hjulene til å gå rundt. Opp gjennom historien har bl.a. svensker, finlendere, tamiler, polakker og litauere bidratt sterkt til at fiskeindustrien har hatt tilstrekkelig med arbeidskraft. Det har vært snakket et utall av forskjellige språk i Båtsfjord, og noen ganger har det også vært til stor nytte. Som da den eneste fysisk skadde i flykrasjet på den nye flyplassen vår i 2000 snakket persisk. Ja, da hadde vi en lege med persisk som morsmål som kunne behandle han. Eller som den ene ganger vi hadde kirkeasylanter. De snakket bare serbisk. Da fant vi en arbeidsinnvandrer i Båtsfjord som også var serbokroat og kunne være tolk.

Det er også slik at blant Båtsfjords innvandrere i dag, så har en større andel høyere utdanning fra høyskole og universitet enn gjennomsnittet av hele befolkningen i Båtsfjord. Dette er også en ressurs vi må ta godt vare på og ta i bruk.

Våre innvandrere har, da særlig de siste årene, bidratt sterkt til å opprettholde folketallet i Båtsfjord på litt over 2000 innbyggere. Jeg innledet talen min med å vise til at over en tredjedel av dagens båtsfjordinger er innvandrere. Dersom vi hadde vært redusert til to tredjedeler av dagens befolkning, ville vi bare hatt 1400 innbyggere. Da ville kommunen vår vært i en helt annen økonomisk situasjon siden det aller meste av de inntektene kommunen har beregnes ut fra folketallet. Enda mer dramatisk ville det vært for antall barn og ungdom i barnehage og skole. De som sang så fint her på scenen i sted ville bare vært ca. halvparten så mange.

Som kjent feirer vi 17. mai som vår nasjonaldag fordi det nye landet Norge fikk sin grunnlov 17. mai i 1814. Grunnloven slår fast at Norge er et demokratisk land. Det betyr at vi alle er med og bestemmer hvem som skal styre landet vårt. Det samme gjelder for hvem som styre det enkelte fylke og den enkelte kommune. Neste år er kommunevalg, og snart begynner de partiene som stiller liste å finne ut hvilke navn som skal stå på valglistene. Jeg vil oppfordre dere som skal arbeide med
dette å få med også innvandrere på listene, gjerne høyt oppe. Dere innvandrere har mye å bidra med for å skape et best mulig lokalsamfunn. For å ha stemmerett og være valgbar trenger dere ikke å være norske statsborgere når det gjelder kommunevalg. Det er tilstrekkelig å ha bodd i Norge minst de tre siste årene før valgdagen.

Båtsfjord kommune har de siste årene deltatt i et bygdevekstsamarbeid med våre nabokommuner Berlevåg, Tana og Nesseby. Et av satsingsområdene der er å stabilisere og helst øke folketallet. Utfordringen de siste 10 årene har ikke vært at det ikke flytter nok mennesker til Båtsfjord. Hele 1122 mennesker har flyttet hit de siste 10-årene. Utfordringen er at det i løpet av den samme perioden har flyttet enda flere fra Båtsfjord. Nemlig 1227. Altså et underskudd på 105 personer. Den samme trenden gjelder for våre nabokommuner, ja hele Øst-Finnmark. Gjennom bygdevekstsamarbeidets prosjekt «Bo og bli» prøver vi å snu denne trenden. Vi ønsker å jobbe med å få alle de som bor her og de som flytter hit til å bli (om så bare litt) lengre. Vi har funnet ut slike selvsagte ting som at mennesker flytter fordi de har fått en jobb. Da må de jo også ha en bolig. Så jobb og bolig er helt nødvendig. Men det må være noe mer, nemlig et godt lokalsamfunn. Da må både kommune, arbeidsliv og frivillighet bidra. Det gjelder ikke minst også den enkelte av oss. Et viktig bidrag til å bygge et godt lokalsamfunn er å beholde og etablere nye møteplasser på fritiden. I Båtsfjord har vi fortsatt et godt utvalg av foreninger som er gode møteplasser. I tillegg vil bygdevekst etablere nye møteplasser for dem som kanskje faller utenfor de etablerte møteplassene. Dere som følger med på facebook har kanskje registrert tiltak som tic-toc-kjøkken for ungdom og samling for aldersgruppen 20-40. Dette er eksempler på slike nye møteplasser.

Vår feiring her i idrettshallen er også en god møteplass. I Norge er det mange slike møteplasser rundt omkring i hele landet i dag. Ja også mange steder i utlandet der det bor nordmenn. Norges grunnlov legger til rette for et godt land å bo i med gode velferdsordninger og trygge lokalsamfunn der vi tar vare på hverandre. 17. mai er vår felles store festdag. Spis kaker og pølser og is og drikk kaffe og brus og andre ting og kos dokker hele dagen lang!
Igjen gratulerer med dagen!